På høringsseminar i Stortinget

Torsdag 28. september 2017 arrangerte Senterpartiet et stort seminar om fastlegeordningen. VG-journalist Anne Stine Sæther gav de mange fremmøtte et klart bilde på rekrutteringutfordringene i hele landet.

Utdanningsstillingene i ALIS-VEST er en del-løsning som fikk endel oppmerksomhet. Rolf Martin Tande la frem prosjektet. Det ble antydet i debatten at dette grepet kan gjøres til en nasjonal ordning dersom politikerne bevilget midler. I Stavanger har man innført en annen type nybegynner- eller rekrutteringsstilling som også ble presentert og utfyller mulighetsbildet.

21994128_1397433020305810_7042554962978950144_o-1024x768

En distriktskommune som skiller seg ut ved at det ikke har rekrutteringsutfordringer der er Seljord kommune i Telemark. Kommuneoverlege gjennom mange år, Elisabeth Swensen, presenterte suksesskriterier:

  • Kommunal bestillerkompetanse og aktiv bruk av legene i beslutningsprosesser
  • Tillit og autonomi vs detaljstyring – respekt for fagkompetanse
  • Tydelig medisinskfaglig ledelse
  • Fast lønn
  • Satsning på utdanning, kompetanse og faglige prosjekter
  • Politikk for rekruttering
  • Tilstrekkelig legebemanning (900 pasienter/legeliste)

Fra NSDM bidro seniorforsker Margrete Gaski (Statsviter og phD). Hun viste hvordan antallet fastlegehjemler som hadde stått ledig i over 3 måneder nesten ble fordoblet fra 2014 til 2016 i kommuner med under 20 000 innbyggere: fra 63 hjemler til 116 hjemler i tilsammen 374 små og middels store kommuner.

Et annet poeng bygger på en studie av Gaski og Abelsen om samhandling (2017) som får frem at at fastlegens tiltenkte rolle som en sikrer av en helhetlig tjeneste utfordres av at de kobles av behandlingsforløpet når pasienten er innlagt på sykehus, og av sviktende informasjonsflyt mellom sykehus og fastlege. Gaski trakk frem at fastlegene fremstår som re-aktive (og ikke pro-aktive) i sin rolle som medisinskfaglig koordinator for egne listepasienter. Sitter fastlegene ”fast” i denne rollen? Fastlegene får oftest pasienten til legekontoret med en sak som skal løses på forespørsel fra pasienten selv eller skissert i en epikrise. Finansieringssystemet med takster er tilpasset denne tradisjonen. Samhandlingsreformens intensjoner om å ivareta helhetsansvaret for pasienten og fastlegens generelt svakere integrasjon med både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og med spesialisthelsetjenesten gjør det vanskelig for fastlegen å være sentral i å oppfylle dette.

“Utkantbenken”. På bildet under sees Margrete Gaski i front sammen med fra venstre fylkeslege i Sogn og Fjordane, Per Stensland, kommuneoverlegene Elisabeth Swensen i Seljord kommune og Ivar Halvorsen i Stavanger og Rolf Martin Tande fra ALIS-VEST-prosjektet. På det andre bildet sees Tande og de nytilsatte legene i utdanningsstillinger i ALIS-VEST.

22008422_1397432980305814_1925150774207572268_n-1

Andre bidragsytere: Fra Legeforeningen stilte president Marit Hermansen, leder i Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren og leder for Norsk medisinstudent forening, Eivind Valestrand. Dessuten bidro Jørund Straand, fra UiO og Helge Eide fra KS. Sentrale politikere var tilstede (bl.a. Toppe og Lundteigen fra Sp), samt leger i Helsedirektoratet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s